Introduction en français
Programaedje : |
Rezultats - Résultats - Results
kerlerkerlerI. (v.c.) • 1. gronder, tancer, semoncer. --- èn efant. (Sin. barboter). • 2. disputer, quereller, chicaner, chercher querelle à, provoquer. i m’ a kerlé tote li djournêye: il m’a querellé toute la journée. Pocwè nos a-t i vnou --- a målvåt?: Pourquoi est-il venu nous quereller mal à propos? (Sin. acweri). II. (si ~) (v.pr.) se quereller, se chamailler, se disputer. si --- avou ene sakî: se quereller avec quelqu’un; ele si kerlèt tot l' tins; si --- n' onk l' ôte: s'entre-quereller. (Sin. si dispiter, si margayî, si dispetroner, si distchicoter). Waitîz a: kerlaedje, kerlasse, kerleu, kerele. Trové dins: kerler [R12]; kèreler [E34]; kèr'ler [E1]; kèrlé [G217]; kèrlè [G217]; kèrlay [G217]; quèreler [E34,E170]; car'ler [E1]; quareler [E170]; karlé [E203,G217]; carlez [E212] |