| FRENCH | ENGLISH | WALLOON |
| janvier | January | djanvî |
| février | February | fevrî |
| mars | March | måss |
| avril | April | avri |
| mai | May | may |
| juin | June | djun |
| juillet | July | djulete |
| août | August | awousse |
| septembre | September | setimbe |
| octobre | October | octôbe |
| novembre | November | nôvimbe |
| décembre | December | decimbe |
NB: les noms de mois s'utilisent avec la préposition "di".
NB: Month names are used with preposition "di"
ex.: nos estans ådjoûrdu li cénk *di* fevrî = Nous sommes le 5 février. Today is 5 Feb.
| Monday | londi |
| Tuesday | mårdi |
| Wednesday | mierkidi (ancient form: dimièrk - maybe still used in Wisconsin?) |
| Thursday | djûdi / djouwèdi |
| Friday | vénrdi |
| Saturday | semdi |
| Sunday | dîmegne |
| dawn | ene aireu, ene aire do djoû, ene pikete (do djoû) |
| morning | matén, divant doze eures |
| noon | nonne, doze eures (= 12 o'clock) (and, yes, the English "noon" and the Walloon "nonne" have the same origin: it was the ninth hour for monks, in days of yore when men were men and did get up a bit earlier than we do) |
| afternoon | après-nonne |
| end of afternoon | vesprêye |
| evening | al nute /nêt, del swereye, del shîjhe, al breune |
| dusk | anuti |
| night | ene nute / nêt |
| at ... / in the ... | di l' après-nonne, al nute, del nute... |
| it's nine am | il est noûv eures (do matén) |
| it's five past nine | il est noûv eures et cénk |
| ten past nine | noûv eures et dîjh |
| a quarter past nine | noûv eures et cwårt / on cwårt |
| twenty min. past nine | noûv eures et vint |
| twenty-five min. past nine | noûve eure (èt) vint-cénk |
| half ten | noûv eures et dmey / li dmey di dîjh |
| a quarter to ten | dîjh eures moens l' cwårt / li cwårt |
| second | ene segonde |
| minute | ene munute |
| hour | ene eûre |
| day | on djoû, ene djournêye |
| week | ene samwinne |
| month | on moes |
| year | ene anêye |
| century | on sieke |