| FRENCH | ENGLISH | WALLOON | 
| janvier | January | djanvî | 
| février | February | fevrî | 
| mars | March | måss | 
| avril | April | avri | 
| mai | May | may | 
| juin | June | djun | 
| juillet | July | djulete | 
| août | August | awousse | 
| septembre | September | setimbe | 
| octobre | October | octôbe | 
| novembre | November | nôvimbe | 
| décembre | December | decimbe | 
NB: les noms de mois s'utilisent avec la préposition "di".
NB: Month names are used with preposition "di"
ex.: nos estans ådjoûrdu li cénk *di* fevrî = Nous sommes le 5 février. Today is 5 Feb.
| Monday | londi | 
| Tuesday | mårdi | 
| Wednesday | mierkidi (ancient form: dimièrk - maybe still used in Wisconsin?) | 
| Thursday | djûdi / djouwèdi | 
| Friday | vénrdi | 
| Saturday | semdi | 
| Sunday | dîmegne | 
| dawn | ene aireu, ene aire do djoû, ene pikete (do djoû) | 
| morning | matén, divant doze eures | 
| noon | nonne, doze eures (= 12 o'clock) (and, yes, the English "noon" and the Walloon "nonne" have the same origin: it was the ninth hour for monks, in days of yore when men were men and did get up a bit earlier than we do) | 
| afternoon | après-nonne | 
| end of afternoon | vesprêye | 
| evening | al nute /nêt, del swereye, del shîjhe, al breune | 
| dusk | anuti | 
| night | ene nute / nêt | 
| at ... / in the ... | di l' après-nonne, al nute, del nute... | 
| it's nine am | il est noûv eures (do matén) | 
| it's five past nine | il est noûv eures et cénk | 
| ten past nine | noûv eures et dîjh | 
| a quarter past nine | noûv eures et cwårt / on cwårt | 
| twenty min. past nine | noûv eures et vint | 
| twenty-five min. past nine | noûve eure (èt) vint-cénk | 
| half ten | noûv eures et dmey / li dmey di dîjh | 
| a quarter to ten | dîjh eures moens l' cwårt / li cwårt | 
| second | ene segonde | 
| minute | ene munute | 
| hour | ene eûre | 
| day | on djoû, ene djournêye | 
| week | ene samwinne | 
| month | on moes | 
| year | ene anêye | 
| century | on sieke |