Introduction en français
Programaedje : |
Rezultats - Résultats - Results
bardaxhîbardaxhîI. (v.s.c.) • 1. frapper avec une bardaxhe (dans un arbre pour abattre les fruits), gauler les noix. rl a: bardouxhî. on-z a co vnou del niût --- dvins nos melêyes; • 2. frapper de gauche à droite, frapper au hasard, frapper dru. i bardaxhe totavå, il frappe de droite et de gauche; on-z a --- a make dissu s' cazake. • 3. fureter avec bruit, en dérangeant tout, fouiller, rôder. vos avoz co vnou --- avå mes ridants; --- tot costé, fouiller partout. elle est todi a --- åtoû d' cial; --- avå les cwårs, rôder de côté et d'autre. • 4. faire du tapage (en frappant sur les meubles, en les bousculant, en tombant, etc.). il est co seur rintré sô po --- insi totavå s' tchambe; dj' a oyu --- ene sacwè e gurnî; il a --- al valêye des grés; il a --- tote li nûte. • 5. travailler maladroitement. • 6. dire au hasard, tergiverser. i n' a nén --- po vinde si biesse, il n'a pas tergiversé. II. (v.c.) renverser. --- tot djus, renverser tout. Parintêye: bardaxhaedje, bardaxhåd, bardaxheu, bardaxhreye, bardaxhisse, bardaxhe; abardaxhî. |+ sinses 4 & 6 a vey avou do brut u des paroles motoit a mete avou berdouxhî https://berdelaedje.walon.org/viewtopic.php?p=6978 Trové dins: bardaxhî [R9]; bardahî [E1,E34,G206]; bardaxhi [E212]; bardahi [E177a]; bardahi [E2]; bardachî [C9,C62,C106,G206,S117]; bardachi [C1,C8,C13,G206,S117]; bardacher [G206,S117]; bardasher [E165]; bèrdâhyer [G206]; bèrdachî [G206]; bardouhi [G206]; bardouchi [G206]; bardoûchè [G206]; bardôchi [G206]; bèrdôchî [G206]; bourdouchî [C5] bardi bardaf (bardi-bardaf)bardi bardafI. (onom.) patatras. (sin. bardaf). II. (advierbire) • 1. bredi-breda (d'une manière précipitée et brouillonne), précipitamment, vite. elle a rnetyî s' manaedje --- po poleur aler djåspiner. (sin. berlike berloke; ewaerêymint, al hape). • 2. cahin-caha, tant bien que mal. ènn'aler ---: s'en aller bredi-breda, cahin-caha, sale ou salement vêtu; comint vont les afwaires ? :: ---. • 3. à l'aveuglette, à tort et à travers, pêle-mêle. taper ---, frapper à tort et à travers; cwand dj' veya k' i s' alént mete tertos conte mi, dji flaxha ddins ---. Waitîz a: bardaf. |+ dedja rmetous ciddé (paski c' est l' mwaisse intrêye G217): berdi-berdafe, berdi-berdaxhe et berdi-berdoye. Trové dins: bardi-bardaf [G217]; bardi-bardach [G217]; bardi-bardah [G217]; bardif-bardaf [G217]; bardich-bardach [G217]; bèrdi-bèrdaf [E1,G217]; bèrdi-bèrdach [G217]; bèrdi-bèrdah [E1,G217]; bèrdihy-bèrdahy [G217]; burdi-burdah [G217]; bèrdi-bèrdanfe [O4]; berdif berdaf [C9]; bèrdi-bèrdache [O4]; bèrdiche-bèrdache [C8]; burdi-burdahe [E34]; burdih-burdah [E2,E21]; burdixh burdaxh [E212]; bèrdi-bèrdoye [E1]; bèrdif [C1] berdaxhåd, berdaxhådeberdaxhåd, -e (o.f.n.)• 1. tripoteur. • 2. celui qui renverse maladroitement. li tchmin do ---. Waitîz a: bricoleu, brixhådeu, tchicoteu, tchipoteu. Waitîz a: berdaxhî. Trové dins: bèrdachau [C1,O4] / bèrdachaute [O4] berdaxhaedjeberdaxhaedje (o.n.) action et résultat de berdaxhî:• 1. tripotage. (rl a: brixhôdaedje). • 2. flaquée, liquide répandu maladroitement. ele vos a fotou on --- po rlaver l' måjhone. • 3. bavardage, rabâchage. les comeres ont co todi fotou on --- a n' è pus fini. Waitîz a: berdaxhî. Trové dins: bèrdachadje [C1]; bèrdachâdje [O3,O4] berdaxhantberdaxhant (addj.) boueux, marécageux. i fwait bén --- sol tchimin.Waitîz a: berdaxhe. Trové dins: bèrdachant [C1,O0] berdaxheberdaxhe (f.n.)• 1. gâchis. • 2. boue (rl a: berdaxhant). • 3. femme bougonne et bavarde. Waitîz a: berdaxhî. Trové dins: bèrdache [O0,O4] berdaxheu, berdaxheuseberdaxheu, -euse (o.f.n.) celui, celle qui berdaxhe:• 1. celui qui n'est pas assidu à le besogne. • 2. celui qui flaque, qui épanche de l'eau ou tout autre liquide. nosse chinel, ça c' est on ---. • 3. loquace, bavard, rabâcheur. ké --- k' c' est Milo, si linwe va todi. Waitîz a: berdaxhî. Trové dins: bèrdacheû [O3]; bèrdacheu [C8] berdaxhîberdaxhîI. (v.s.c.) • 1. remuer, faire du bruit. dji m' rapele asteure l' awè oyou --- dins si atelié. • 2. tripoter, s'occuper à différents petits travaux. (rl a: tribouyî, bricoler, brixhåder, tchicoter, caroter, tchipoter). • 3. errer au hasard. • 4. patauger. • 5. baraguouiner. • 6. bavarder, bougonner, rabâcher. i sont co e trén d' ---; elle a --- ene grosse eure d' ôrlodje; tant k' on berdaxhe, l' eure toûne. II. (v.c.) • 1. bousiller (un travail). il a --- s' bezogne • 2. épancher, éclabousser, flaquer (par maladresse). --- d' l' aiwe sol pavmint; elle a --- l' laecea tt å long do tchmin. (rl a: brixhåder, berlafer). Famile: berdaxhåd, berdaxhaedje, berdaxhant, berdaxhe, berdaxheu, berdaxhreye. Trové dins: berdaxhî [R9]; bèrdachî [C1,C5,C9,O0,O3,O4,O51]; bèrdachi [C8]; bèrdâcher [S0] berdaxhreyeberdaxhreye (f.n.)• 1. tripotage. (rl a: bricolaedje, brixhådreye, tchicotreye, tchipotaedje). • 2. gâchis. (rl a: berdaxhaedje). • 3. désordre (rl a: atelêye). • 4. flaquée, liquide répandu par maladresse. i nd a fwait ene di --- po vudî s' comun. • 5. éclaboussure. • 6. bourbier. (rl a: berdaxhaedje). • 7. rabâchage. Waitîz a: berdaxhî. Trové dins: bèrdach'rîye [O0,O4]; bèrdacherîye [C1,O3] berdi-berdaxheberdi-berdaxhe (advierbire)• 1. bredi-breda, précipitamment, vite. elle a rnetyî s' manaedje --- po poleur aler djåspiner. • 2. cahin-caha, tant bien que mal. comint vont les afwaires ? ---. • 3. à l'aveuglette, à tort et à travers. taper ---, frapper à tort et à travers; cwand dj' veya k' i s' alént mete tertos conte mi, dji flaxha ddins ---. |+ a rmete avou bardi bardaf (mwaisse intrêye G217) Trové dins: bèrdi-bèrdah [E1]; bèrdi-bèrdache [O4]; bèrdiche-bèrdache [C8]; burdi-burdahe [E34]; burdih-burdah [E2,E21]; burdixh burdaxh [E212] berdouxhîberdouxhî (v.s.c.)• 1. baragouiner, jargoner (flamand ou allemand). • 2. s'embrouiller (en parlant). • 3. divaguer, battre la campagne. i berdouxhe dispoy kéke tins. • 4. bavarder. (rl a: berdeler). • 5. produire une suite de bruits en heurtant ou en frappant des objets peu sonores. • 6. dégringoler, culbuter. --- al valêye des montêyes, culbuter du haut en bas des escaliers.(Sin. berloufer, triboler, ploucter). • 7. tituber bruyamment, en se cognant aux meubles, en trébuchant, en tombant. il est sô, il berdouxhe d' ene håye a l' ôte. Waitîz a: berdouxhåd, caberdouxhî. |+ rl a: bardaxhî: ôte etimolodjeye mins acmaxhaedje di sinse et ridaedje di cossoune; bardouxhî divreut esse rimetou avou onk u l' ôte; https://berdelaedje.walon.org/viewtopic.php?p=6978 Trové dins: bèrdouchi [C1,C8]; bèrdouchî [C106]; berdouchî [C9,S117]; berdôchî [S117]; berdôcher [S117]; berdôncher [S117]; berdoûchè [S117]; bardachè [S117]; burdachî [S117]; bèrdacher [G217]; bèrdachi [C1,C8,G217]; bèrdâcher [G217,S0]; bardahî [G217]; bardouhî [G217]; dardâchè [G217]; bèrdachî [C5,C9,O0,O3,O4,O51] |